24/12/2023
Luke 24
Professor Ellen Gleditsch (1879 - 1968) – kjemiker fra Mandal
Ellen Gleditsch er kvinnen som har gitt navn til prosjektet vårt og som inspirerer alt vi gjør. Hun er en av de tøffeste og smarteste damene vi vet om, og for oss blir det ikke ordentlig jul før vi får fortalt historien om Ellen Gleditsch. At professor Gleditschs ikke har en større plass i historien er for oss fullstendig uforståelig, for det er definitivt ikke Ellen Gleditschs bidrag, bragder eller arv det skorter på. Vi har sagt det før, men vi gjentar det mer enn gjerne: Hadde Ellen Gleditsch vært mann ville nordmenn hatt samme forhold til kjemi som svensker har til botanikk!
Og med historien om den mest fantastiske kvinnen vi vet om ønsker vi i Gleditsch-prosjektet, Maren og Natasha, alle en riktig god jul.
Ellen Gleditschs barndoms gate
Ellen Gleditschs barndoms gate er påfallende vakker. Den strekker seg fra ytterkanten av Furulunden (byskogen i Mandal), og knytter Mandals berømte sandstrender sammen med den brosteinslagte gågata. Det var i denne gata, i en leilighet i den gamle Middelskolebygningen, at Ellen Gleditsch ble født den 29. desember 1879.
Jeg skulle ønske neste setning var: Ellen Gleditsch trenger naturligvis ingen introduksjon, men sannheten er at det kun er fire år siden daværende ordfører i Mandal, uten blygsel, svarte NRK-Sørlandet at han aldri hadde hørt om Ellen Gleditsch, da han ble spurt om det var aktuelt å oppkalle en Mandalsgate etter henne.
Så her er en ørliten introduksjon:
Ellen Gleditsch var kjemiker. Hun arbeidet med Marie Curie da Curie fikk sin andre nobelpris i 1911. Hun var Norges første autoritet på radioaktivitet, og i 1914 fastslo hun halveringstiden til radium. Hun forsket på forholdet mellom radium og uran i mineraler, og var den første til å aldersbestemme et norsk mineral – uraninitt fra Moss, 850 millioner år gammelt. I 1912 reiste Ellen Gleditsch fra Paris til Kristiania. Med seg på reisen hadde hun dyrebar last. Forskning hadde vist at radiumståler kunne drepe kreftceller, og radiumet Ellen Gleditsch brakte med seg til Norge ble brukt i behandlingen av Radiumhospitalets første kreftpasienter.
Ellen Gleditsch fulgte ingens spor, hun lagde sine egne, og hun tråkket stier for alle som fulgte etter. Da Ellen Gleditsch ble født kunne ikke kvinner ta høyere utdannelse i Norge. Da hun tok bachelorgraden sin i Paris hadde norske kvinner fortsatt ikke stemmerett. Da hun ble professor var det kun én annen norsk kvinne som hadde gjort det før henne. Ellen Gleditsch var en pioner.
Hadde noen fortalt den tidligere ordføreren i Mandal historien om jenta som ble født i den gamle Middelskolebygningen, og senere ble en av Norges viktigste forskere, ville svaret hans kanskje vært et annet da han ble spurt om professor Gleditsch burde få en gate oppkalt etter seg.
Nesten vegg i vegg med Ellen Gleditschs barndomshjem ligger Mandals største barneskole, Furulunden. Hver dag krysser hundrevis av barn gata der Ellen Gleditsch vokste opp – de går, ganske så bokstavelig talt, i Ellen Gleditsch sine spor.
Historien vår formes vel så mye av de historiene vi ikke forteller som av historiene som blir fortalt. Ellen Gleditsch fikk likevel en gate oppkalt etter seg i hjembyen Mandal. Oppkallingen var ingen villet handling, den var en nødløsning. Gata som i dag bærer Ellen Gleditschs navn var Marta Steinsviks barndoms gate, og skulle hete Marta Steinsviks vei.
Marta Steinsvik var forfatter og teolog, og – og dette er den delen av historien som ble utelatt – hun var en av 1920-tallets mest aktive antisemitter.
Da hele historien om Marta Steinsvik ble fortalt var problemet åpenbart. Ellen Gleditschs navn lå på bordet: «Jeg må innrømme at jeg har googlet Ellen Gleditsch i en time nå, og det eneste jeg kan finne er at hun kanskje var litt radioaktiv innimellom», sa ordføreren til lokalavisa på vei inn i møtet som noen timer senere besluttet at veien skulle hete Ellen Gleditschs gate, og slik gikk det til at barndomsgata til en av Norges verste antisemitter i dag bærer navnet til motstandskvinnen Ellen Gleditsch.
Ellen Gleditsch fikk altså ikke sin egen barndoms gate oppkalt etter seg, gata, som da Gleditsch ble født, het Østergaten heter i dag Giert Giertsens gate: oppkalt etter Giert Tørrison Giertsen Nedenes, «Furulundens far». Giert Giertsen var kjøpmann, født inn i Mandals mest velstående familie. Oldefaren hans ble kalt «Kongen av Mandal», og hadde tjent seg søkkrik på ulovlig trelasteksport.
I folketellingen fra 1801 er Giert Giertsen oppført som kommisjonær og kjøpmann. Han bodde i Mandals største privatbolig og var overhode for en husholdning på over tjue personer. En av disse var 22 år gamle Alexander, «Næger og opvarter».
Omtrent tjue slaver ble ført til Norge på 1700-tallet. Èn av dem kom til Mandal, Alexander. Ingen vet hvor han kom fra – og i den neste folketellingen er han borte – men antageligvis kom han til Norge fra det dansk-norske slavefortet i Ghana, via en plantasjene på en av de karibiske øyene i Dansk Vestindia.
Samme år som folketellingen importerte Giert Giertsen 5000 trær og tre gårdsarbeidere fra Skottland, og i 1901, hundre år etter at Alexander så de første trærne i Furulunden bli plantet, kjøpte Giert Giertsens sønnesønn en fire meter høy minnestøtte som han reiste i Ellen Gleditschs barndoms gate – til minne om sin farfar, Furulundens far. Noen år senere skiftet gata navn fra Østergaten til Giert Giertsens gate.
Ellen Gleditschs barndoms gate strekker seg fra ytterkanten av Furulunden forbi Mandals største barneskole. I dag bærer gata navnet til slaveeier Giert Giertsen, mannen som eide Alexander. Hver dag krysser hundrevis av barn denne gata. Vi må bestemme oss for hvilke historier vi vil fortelle og hvilke spor vi vil følge sånn at vi kan gi barna, som hver dag krysser Ellen Gleditschs barndoms gate, gode forbilder de kan se opp til.
I 1966, bare to år før hun døde, ga professor Ellen Gleditsch et intervju til Mette Janson og NRK. Her prater hun om Marie Curie, kjærligheten til radium, likestilling og fredsarbeid.
https://tv.nrk.no/serie/norsk-profil/1966/FOLA66003566
30. mai 1945 holdt professor Gleditsch et foredrag med tittelen Da universitetet var stengt. Her prater hun om dagene og månedene etter at tyskerne tok over universitetet.
https://www.nb.no/search?q=%22ellen%20Gleditsch%22&mediatype=radio
Gleditschs var fem år hos Curie i Paris, oppholdet ble starten på en helt ekstraordinær karriere, og et helt ekstraordinært vennskap som varte helt fram til Marie Curie døde. Mange av brevene de to sendte hverandre er bevart og digitalisert i Nasjonalbiblioteket, og det er imponerende lesning.
https://www.nb.no/search?q=%22Ellen%20Gleditsch%22&mediatype=brev-og-manuskripter
Foto1: Ukjent/Nasjonalbiblioteket (Bildet av professor Gleditsch er tatt i Warszawa, Marie Curies fødeby, i 1967 da Ellen Gleditsch var selvskreven gjest under markeringen av 100-årsdagen for Marie Curie)
