07/08/2023
Det er kanskje noen som lurer på hvor vi har gjort av oss, nå som uværet "Hans" herjer?🌧️ Det skal jeg fortelle i et forsinket innlegg😊🙌
Dag 18(6.aug):
Riasten -> Skardøra og grenserøys nr. 153, Sverige🇸🇯🇸🇪
Det har vært en spesiell dag. Jeg våknet klokken 05:30 for å få mest mulig ut av dagen. Jeg trodde det var kommet folk i hytta ved siden av oss, for hestene oppførte seg litt rart🤔 Men det tok ikke lang tid før en hvit reinskalv kom dansende forbi oss. Den lekte seg litt, før mor kom springende forskremt og tok den med seg🦌 En hvit kalv må vel bringe lykke for oss idag?
Vi hadde en veldig lang etappe igår og jeg hadde baktanker. Yr kunne nemlig fortelle om ekstreme nedbørsmengder førstkommende mandag🌧️🌧️ Litt regn tåler vi, det har vi allerede prøvd. Men når en endelig skal nå målet? Så planen idag var klar: Tydal, Skardøra og riksrøys 153!
Hestene trippet ivrig i vei, og jeg tror de kjente at nå var det siste innspurt. Litt nervøs kunne jeg legge merke til tåke som kom og gikk i høyden, og jeg krysset fingrene for at det skulle lette🤞
Tåka den lettet! Og fram kom solen🌞 Å da gjør det ikke noe at det blåser litt😊 Dagen idag har jeg nytt vært sekund av❤️ Naturen der oppe mot Skardøra i Sylane er fantastisk⛰️ Det kjentes det vemodig at turen snart var slutt. Nå var jeg ikke helt klar for at det skulle ende, og kunne godt tenkt meg noen dager til.
Veien vi fulgte er Romboleden, den eldste pilegrimsleden vi har i Norge. I Skardøra møter den Jämt-Norge-leden, og var i tidligere tider en viktig forbindelse for pilgrimer og handels- og embetsmenn📜
Vi tok oss lett opp til Riksrøysa, og det føltes rart og ri hit enda en gang. Rart tenke på at bak oss ligger rundt 460km i luftlinje(med bomturer og omveier🙈). Men også en fantastisk medtringsfølelse etter mye endring og planlegging! Klokken 13:00 sto vi altså på svenskegrensa i Skardøra!🇸🇪 Og jeg kan nå si at jeg har ridd Norge på tvers🇸🇯
Tilfeldighetene skulle ha det til at vi traff på et annet reisefølge ved riksrøysa idag, hester og ryttere fra Dyrhaug Ridesenter . De holder til i Stugudalen og driver med turistridning i fjellene rundt her🤠 Etter å ha kommet i prat, ble det en kopp kafé og en sjokoladebit, før jeg fikk slå følge med dem ned til Stugudalen😊
Vel nede på Dyrhaug igjen, fikk jeg igjen treffe Oddmund Dyrhaug🤠 En gammel hestekar og pioner innen turridning og islandshest. Dette er et møte jeg har gledet meg til, og det har vært noe av det jeg har virkelig har sett frem til🙌🥰 Oddmund har mange historier og erfaringer å komme med🤠 Så dette ble en veldig fin kveld😊❤️
Så da var turen over. Hestene har vært fantastisk, og jeg er takknemlig for at jeg har fått låne Stella og Léttfeti🥰(begge er til salgs). Manni fortjener en egen honnør. Han var med i 2021 fra Romsdalen og hit. Nå har han gjort det igjen, bare enda lengre!❤️ Og en takk til Bjørn Kjersem for lån av kløvsale, annet utstyr og gode råd!
Jeg har kanskje ridd alene, men det har vært gode hjelpere rundt. Både kjentfolk og folk som er blitt kjentfolk underveis😊 At jeg har måtte endret ruta og ridd andre veier underveis, har gjort opplevelsen enda bedre og mer spennende. Og det føles tøft å ha mestret ting som har skjedd underveis på en sånn måte at både hester og folk har fått det best mulig. Jeg har sett nye plasser og truffet mange kjekke mennesker også❤️ Og mange av de fortjener en takk for beite og gode råd.
Så nå sitter jeg nede i Stugudalen, og hører regnet som trommer. Jeg har fått fin frokost idag, og kjenner det er godt å ta det litt rolig. Hestene er fornøyde med grønt gress, og lurer sikkert på om vi snart skal forsette. Kanskje skulle vi salet på og vendt nesen hjem, for det er en ting jeg ikke planla da jeg reiste hjemmefra. Nemlig skyss hjem😅🙈 For det er vanskelig logistikk med tre hester, og jeg fant ut at det var bedre å reise en og vente på å finne ut av det. Heldigvis ser det ut til å ordne seg.
Dette har vært et helt spesielt eventyr, takk for at dere har fulgt med!🌟
