Asurblått hav og et marked med gode smaker og lukt av Provence. Alt dette finner du i gamlebyen i Antibes. Du kan nok bli irritert når du våkner av bilen som vasker og koster gaten før klokka sju om morgenen, men når du skyver vinduslemmene til side og kikker ut i den trange gaten får du øyeblikkelig lyst til å gå ut for å nyte hva denne byen har å by på. Utenfor vinduene på motsatt side av gaten
har de allerede hengt klesvasken til tørk. På et spinkelt stativ flagrer både sengetøy og handklær, truser og bluser langs den gamle murveggen. Løfter du blikket over de uregelmessige hustakene vil du som oftest se en himmel som er blå bak morgendisen. Vandrer du ut i de trange gatene for å kjøpe inn til frokost, kan du møte barn med ransel på veg til skolen, kvinner med bærbar datamaskin på veg til jobben og pensjonister med stokk som rusler hjem fra et bakeri med en lang baguette under armen. Da smiler du til dem og sier ”bon jour”. Det franske uttrykket for ”god dag” er det aller viktigste å lære seg for den som vil bli akseptert. Hver gang du trår inn i en butikk eller restaurant smiler vi og sier ”god dag” på fransk. Da blir vi tatt på alvor og får den service vi ønsker. Husene i gamlebyen er mange hundre år gamle. For noen tiår siden var de i en elendig forfatning, uten elektrisitet og skikkelig oppvarming. Gamlebyen i Antibes var et slags fattigstrøk. I dag er det annerledes. Franskmenn bosatt i Paris og andre storbyer vil gjerne ha et krypinn her på rivieraen. Det vil også engelskmenn og ikke minst skandinaver. I dag blir folk fra hele verden tiltrukket av Vieil Antibes, som er det korrekte navnet på gamlebyen. Den har noe udefinert ved seg, en atmosfære og et mangfold som må oppleves. Her møter du unge, gamle og folk fra hele verden som jobber i den store båthavnen, er på ferie eller har kjøpt seg bolig. Vieil Antibes er blitt en smeltedigel, et levende bysamfunn med sjel. Mange kunstnere er blitt tiltrukket av denne byen. Vår internasjonalt kjente maler Inger Sitter har bodd og jobbet her i mange år. Pablo Picasso bodde her på 1940-tallet. Han har fått et helt kunstmuseum oppkalt etter seg i middelalderborgen ved bymuren. Du får selv lett en malers blikk når du vandrer rundt i denne byen. Du kan for eksempel rusle ned den trange gaten fra Place Dubaret ved Picassomuséet. Der kan du gradvis få øye på havet og se sollyset skape fargespill i de gamle steinmurene. Luktene, lyset, fargene og husene i denne eldgamle byen, temperaturen, været og havet inspirerer deg til å tenke gode tanker. Matmarkedet Marche Provencale er selve hjertet i byen, og det er et varmt hjerte. Å ta en rusletur til det provencalske markedet enten før eller etter frokost, er fantastisk. Der kan du trekke inn lukten av lavendel, rosmarin og andre krydderurter mens du handler inn alt du trenger til en god frokost, lunsj eller middag. Kanskje kjøper du en bukett av damen som selger blomster, går videre til ostemannen, skinkemannen, til damen med eggene og mannen med de beste og billigste grønnsakene. Når bodene pakkes ned i ett-tiden, blir de erstattet av bod og stoler. Da samler folk seg under det høye smijernstaket for å nyte et glass vin og en skål med rykende varme ”moules” - blåskjell. Om lørdagen kan du legge turen innom Place Nationale eller Rue Aubernon, der det er brukt- og antikkmarked. Om ettermiddagen kan du rusle langs den gamle bymuren bort til parken der de eldre spiller Petanque. Å delta i spillet er en utmerket måte for å komme i kontakt med lokalbefolkningen. Du kan også vandre ut i havnen for å beskue de rikes gedigne fritidsbåter. Det er ikke rart at folk fra hele verden søker seg til all denne sjarmen. At byen ligger på Rivieraen ved Middelhavet, midt mellom Nice og Cannes, er en viktig grunn til det. Etter at Norwegian og SAS begynte med direkteflygninger til Nice, tar det ikke mange timene å komme seg hit fra de største byene i Norge. Fra flyplassen i Nice tar bussen en drøy halvtime. Med bil går det selvsagt fortere å komme seg fram om det ikke er rushtrafikk. Toget bruker 12 minutter fra Antibes til Nice, så en dagstur til byen i øst er en fin avkobling. Der er det flott å spasere langs de store avenyene, besøke gamlebyen, de mange stormagasinene og kunstmuséene eller ta trappene opp til høyden med utsikt over den lange stranden og det blinkende middelhavet. En åtte minutters togtur til Cannes kan være like spennende. I midten av mai går den kjente filmfestivalen av stabelen. Da kan du sprade blant de feterte og elegante filmstjernene på den kjente Croisetten. Det gir en spesiell opplevelse å være der det skjer. Det går også ofte busser til andre sjarmerende borgbyer i nærheten. Gode eksempler er Valbonne, Vence, St. Paul de Vence, Mougins og Gourdon. Med bil kan du også nå skidestinasjonene i de franske alper i løpet av halvannen til to timer. Likevel er det godt å kunne stige av toget noen minutter senere i Antibes. Rusle via Place de Gaulles og ned til den lokale og offentlige stranden. Der kan du være deg selv blant vanlige mennesker, kaste deg ut i bølgene og ta noen gode og lange svømmetak. Da føler vi oss hjemme. Tekst: Gro Berntzen og Leif Stang