06/07/2024
Vi er Dream Team, smiler sjåfør Jostein da vi tar farvel på Grøa etter en uke på reise helt opp til Lofoten. Smilende og fornøyde gjester har gått av bussen. De første i Rindal, senere i Surnadal – og så den ene etter den andre oppover dalen i Sunndal.
Dompen Reiser – det vil si Bodil og jeg, har drevet dette reiseselskapet i mange år. Med på laget har vi hele tiden hatt Komfort Reiser og Trollheimen Turbuss. Og i England har vi hatt god støtte fra Hotel Tia. Det begynte som en hobby, og slik er det fortsatt. Et reiseprosjekt er stort og sammensatt, mye skal klaffe i løpet av dager på tur, våre kunder er alltid i første rekke og dem vi hører på.
Derfor sitter jeg hjemme i stuen og skriver akkurat nå, med en god følelse og en sekk fylt med gode minner. Det er nesten litt rørende å tenke på. 48 personer møtes en tidlig søndag morgen. Det er litt grått i været og mange er usikre på hva de er blitt med på. Busstur, liksom. Både Bodil, jeg og Jostein kjenner på spenningen. I kveld, en uke senere, vet jeg at mange på bussen har fått nye og gode bekjente. Til og med venner. Det har vi også.
Tusen takk skal dere ha, alle sammen, for at årets Dompen-tur oppover til Bodø og Lofoten ble en god og minneverdig opplevelse. Håper vi treffes snart!
Vi startet hjemturen i Bodø fredag morgen. Vi gjorde en liten omvei utover mot Saltstraumen, før vi gikk løs på mil etter mil. Fjorder og svinger, Fauske og Rognan. Rundt Polarsirkelen begynte det å regne. Hvor kom dette været fra? I Bodø, på Kjerringøy, ute i Lofoten og på Mjelle tok de jo imot oss med fint vær og svale briser. Vel, noen ganger var det jo litt kaldere og litt luftigere. Men hvem velger å huske slike detaljer?
Fru Haugans Hotel I Mosjøen er Nord-Norges eldste hotell. En liten perle i Sjøgaden med elva Vefsna som nærmeste nabo. Små kafeer og gallerier fyller gaten. Dette er pur idyll. Og der møter vi jammen Margaret Rensvik, musikeren og kordirigenten fra Kristiansund, og en Liverpool-supporter på sin hals. ”Jeg savner Klopp. Nå er jeg så spent på den nye manageren,» sier hun. Litt spørrende. Det blir et kort og hjertelig møte. Altfor lenge siden sist, sier vi. Før Bodil og jeg kjøper oss kake og kaffe og går tilbake til bussen.
Siste natten tilbrakte vi på Snåsa, i Joralf Gjerstad sitt rike. Snåsa Hotel er ikke Hilton. Men det har sjel og masse god mat. Yngre krefter har nå tatt over hotellet. Vi ønsker dem lykke til videre.
Inderøy med Den Gyldne Omvei er et lite, vakkert eventyr. Vi kommer dit lørdag formiddag. Kirker og gårdsutsalg, kunst og fin natur. Dette er Trøndelag på sitt aller fineste. Der kunne vi brukt en hel dag. Vi nøyde oss med 3-4 timer. I små gater og på kafeer i Straumen, og ikke minst på gjestfrie Jegtvolden. Med utsikt utover fjorden og mot resten av verden.
Til lunsj fikk vi servert Inderøy-sodd og karamellpudding. Det var helt fantastisk. Flere av oss takket i hytt og vær etterpå. Til alle som kunne ligne på at de jobbet på Jegtvolden. Makan til måltid.
Turen nedover mot Nordmøre gikk lett og fort. Og i kveld kan vi bare nyte alle opplevelsene fra den siste uken, kjenne på at kroppen er litt sliten. Godt sliten.
Takk for denne gang.
