26/11/2024
Betydningen av å pusse en snublestein.
I dag er det mange som tok med seg fille og messingpuss for å pusse en snublestein. Vi gjør det på markeringsdager som 26. november, dagen da den største kontingenten av jøder ble sendt ut av Norge til Auschswitz. Og vi gjør det 27. januar, den internasjonale Holocaustdagen. For de som ikke har fått det med seg er en snublestein en brostein belagt med en plate i messing. Der står det navn på en av de mange jødene som ble sendt fra Norge under 2. verdenskrig. I tillegg står det fødselsår, deportasjonsår, dødsdato og sted inngravert.
I jødisk tradisjon dør man to ganger. Først dør kroppen, deretter dør man helt og går ut av tiden når navnet sies eller tenkes for siste gang. Dette inspirerte kunstneren Günter Demnig til å legge ned den første snublesteinen i Køln i 1994.
Jødisk museum i Oslo tok prosjektet til Norge. I da er det lagt ned 721 snublesteiner i Norge, der de utgjør et evig minne om alle jødene som ble drept i nazistenes utryddelsesleirer under 2. verdenskrig. Den etter hvert slitte frasen om aldri å glemme, får ny mening med dette prosjektet.
Det er fint å vise denne respekten for de som døde. Like viktig er det å vise respekt for dagens jøder i Norge. I en utmerket kommentar i dagens Aftenposten har Harald Stanghelle skrevet om hvordan det er å være jøde i Norge i dag. Han baserer sin kommentar på den venstreorienterte og sterkt Netanyahu-kritiske avisen Haaretz som har undersøkt hvordan det står til med de nær 1500 norske jødene. Og svaret er ifølge avisen skremmende. Det står i avisen at sammenlignet med jødiske samfunn verden over, kan «sannsynligvis ingenting sammenlignes med hva det vesle jødiske samfunn i Norge har holdt ut».
Det siteres blant annet hvordan barn opplever å bli utsatt for hets på skolen, der blant annet en 13 åring blir hilst med «Heil hitler» hilsen av sine medelever.
Jøder i Norge er redde. Noe 22 år gamle Helene Malting Stray, leder for Jødisk ungdomsforening understreket i Bergstien synagoge under minnemarkeringen for ofrene fra 7. oktober 2023. Både kongen og statsministeren var til stede, der statsministeren forsikret om at «jøder i Norge skal ikke stå alene».
For at trenden med voksende antisemittisme skal kunne snus, er det selvfølgelig ikke nok med forsikringer fra statsministeren. Det må beskyttelse og bevokting til, noe politiet gjør en formidabel jobb med. Men det er heller ikke nok.
Det er også fint å pusse snublesteiner i respekt for de som mistet livet i historiens verste massemord.
Vi i Hvite Busser mener at det må en betydelig innsats til for å gjøre noe med holdninger, spesielt blant ungdom. Når noen kan finne på å skrive «Hitler started it – we finished it» på Furuset T-banestasjon viser det med all tydelighet at det er et stort behov for å la ungdom lære om hva som virkelig skjedde, og konsekvensene dette skapte for jødene i hele Europa, og også for Sinti-Roma, for Serbere, Polakker, fysisk og psykisk utviklingshemmede, for homofile og andre grupper.
For å få til det må opplæringen om menneskerettigheter, om det enkelte menneskes ukrenkelighet, om inkludering, om likeverd og etisk bevissthet og demokratiets betydning for å få til dette økes. Den norske læreplanen har en overordnet, verdibasert del. Vi vet at enkelte forskere er kritiske til at den brukes i alt for liten grad i undervisningen, og forklarer det med at skolen har mye av sitt fokus på resultater. Det bør endres.
Det ryster oss å lese om den 13 årige eleven som blir møtt med N**i hilsen på skolen. En hilsen som viser tilbake i tid og ærer en av historiens største tyranner. Som også viser til legitimering av massedrap på minoriteter. Av rasisme som ideologi. Og som med all tydelighet viser at kunnskap om hva som skjedde den gang ikke må utelates fra norsk skole, men heller prioriteres høyt og tydelig.
Det bør også være et betydelig innslag om hvordan historien kan brukes til å forstå nåtiden for å kunne ta bevisste og forhåpentlig gode valg. Som Hvite Bussers ordtak «Reis bakover. Tenk fremover» viser til.
